Forskningen på oppgavevarighet viser et robust mønster: mennesker er ofte for optimistiske når de anslår hvor lang tid egne fremtidige oppgaver vil ta. Men effekten varierer med oppgave, kontekst og person. Derfor bør et godt verktøy lære av faktisk historikk, ikke bare legge på en fast prosent.
Micromanager er et produkt under utvikling. Forskningen støtter problemet og flere debiasing-metoder; produktets egen effekt må valideres med produktdata.
Klassisk forskning på planning fallacy viser at mennesker ofte lager optimistiske prediksjoner for egne oppgaver. En sentral forklaring er "inside view": vi ser for oss hvordan akkurat denne oppgaven burde gå, men bruker for lite av den statistiske informasjonen fra lignende oppgaver vi allerede har gjort. [S01, S02]
Forskningslitteraturen viser variasjon i både størrelse og retning på estimatfeil. Noen oppgaver undervurderes, andre kan overvurderes. Et system bør derfor lære person-, team- og oppgavespesifikk kalibrering. [S02, S03]
Forskning har vist at minnet om hvor lang tid tidligere oppgaver tok kan være skjevt. Eksperimenter der deltakerne fikk tilgang til faktisk tidligere varighet, viste bedre prediksjonsnøyaktighet. Det er en direkte produktidé: lagre estimatet, mål faktisk tid og bruk dette som grunnlag for neste estimat. [S03, S04]
Reference-class forecasting bruker observerte utfall fra sammenlignbare tidligere tilfeller. I stedet for bare å spørre hvordan denne oppgaven bør gå, spør man hva som faktisk skjedde med nokså lignende oppgaver. [S07, S08, S21]
Eksempel basert på 12 fiktive sammenlignbare oppgaver.
Å bryte komplekst arbeid ned i deler kan redusere underestimering, blant annet fordi forberedelse, kommunikasjon, review og rework blir mer synlig. [S06]
Forskningen gir ikke grunnlag for den universelle påstanden "dårlige estimater skaper stress". En mer presis modell er at unøyaktige estimater kan bidra til urealistiske planer; urealistiske planer kan skape arbeidsmengde og tidspress; og tidspress/arbeidskrav er etablerte jobb-stressorer som påvirker mennesker og team ulikt. [S09, S10, S11, S12, S13]
I team avgjør estimater når andre kan starte, når QA kan planlegges, når kunder kan loves levering og hvordan kapasitet disponeres. Mer presise forecasts kan derfor ha verdi som koordinasjonsinformasjon, men vi skal ikke overdrive en direkte kausal effekt som ikke er målt. [S13, S17]
Er du systematisk for optimistisk eller pessimistisk?
Hvor stor er avviket, uansett retning?
Hvor ofte leverer du innenfor planen?
Sannsynlige tidsrammer, ikke ett tall.
Hvor ofte flyttes oppgaver videre?
En person kan bli mye bedre til å planlegge uten å bli raskere. Derfor holder vi "speed" separat fra kalibrering.
Et estimatverktøy kan fort bli et overvåkningsverktøy hvis ledere får individuelle speed-rankinger, idle-time eller detaljerte aktivitetsspor. Micromanager skal derfor skille prognosekvalitet fra medarbeider-scoring og prioritere aggregerte teamprognoser.